Jeg heter Kjell-Edvin johansen døpt Dreyer...
Jeg ble født i tromsø,opprinnerlig fra Alta,men har fløtta masse masse i min barndom flere steder i Alta,lakselv,magerøya,måsøy,vesterålen,kværfjord,harstad og tromsø,mo i rana og kongvik,nå bor jeg i skien i telemark.
Jeg hadde vel en helt ok og normal barndom før jeg begynnte på skole.men jeg husker ikke så mye av den tiden....hadde en fin skoletid fra 1 til 3 klasse,men ble litt ertet av de eldre gutta når man ventet på skolebussen til skolen,men brydde meg ikke for jeg hadde søskenbarnet mitt som støttet meg.
da jeg begynnte i 4 klasse begynnte elever på skolen og plage meg,snakke stygt om meg bak min rygg,stengte meg ute og jeg følte meg mer eller mindre ensom på skolen og i klassen.jeg ble kalt stygge ting som kvisetryne pizzatryne og freak siden jeg ikke hadde samme kles stil som de andre.jeg har aldri brukt merkeklær og hadde pottesveis eller piggsveis,det var fy fy selv om på den tiden var det litt vanlig.
jeg ble slått,sparket og spyttet på,spent ben på og så mye mer.husker ikke,gidder ikke gå inn på det.det varte i samme rettning helt frem til jeg byttet skole...da ble det litt bedre...mye bedre,men så byttet jeg skole igjen på grunn av flytting.så ble det værre,mer mobbing samme stygge ting ble sakt til meg,fikk noen venner som var eldre enn meg og for og bli med i guttegjengen begynnte jeg og skulke på grunn av mobbingen,sjal på butikker da røyk.jeg skulket så mye at ofte hadde læreren min visit hjemme hos oss men ville ikke på skolen av mobbingens grunn.
på ungomskolen ble jeg så mye mobbet at jeg skulket så mye at i 7endeklasse var jeg mer borte enn på skolen,kanskje 1 mnd til sammen var jeg på skolen.det gikk utover fritiden min,var aldri ute med venner,venner hadde jeg ikke å gadd ikke få noen heller,var jo stygg kvisette og fæl.hvem ville bli min venn liksom....?
i 8ende var jeg mer på skolen men fra året før og ut i 8ende forsøkte jeg og ta livet mitt 16 ganger...det gikk på og svelge pillere jeg hadde fått,henge meg hadde skrevet ett selvmordsbrev til mine foreldre og søsken,men det var ingen som fant det,men dø skulle jeg.16 ganger hadde jeg tauet rundt halsen men jeg fikk meg aldri til og fullføre selvmordet.takk gud for det.tenkte på dem som hadde vært igjen...kunne ikke gjøre det mot dem.mamma fant en gang i 8 klasse da hun vasket på rommet mitt ett brev jeg hadde skrevet til læreren min som jeg ikke hadde levert,da var mobbingen ille,skulket og læreren min hadde ofte,veldig ofte visit hjemme hos oss...han fikk det brevet hos moren min og innkaldte til møte mellom han,mamma og meg...og ett eget møte mellom lærer og de som mobbet meg,men egentlig skulle alle ungdom i kommunen vært inne på møte for det gjaldt alle,men de værste ble tatt inn til møte med lærer og deres foreldre,så avtok mobbingen.
de ba aldri om unskyldning til meg,men vet de ville ha gjort det....jeg har aldri tilgitt dem,men dem vet jeg ville ha gjort det.da ungdomsskolen var over gikk jeg 9ende på nytt forde jeg hadde skulket så mye i 7ende.men det gjorde ikke noe for meg,jeg trengte det,fikk venner mange venner.så etter at jeg følte meg såpass sterk tok jeg intiativet til og dra rundt på skoler i alta og snakke ut om mitt liv som mobbeoffer,det gjorde jeg i 3 år...på barne og ungdomsskoler...en skole ble totalt mobbefri etter at jeg hadde vært der og hadd foredrag om mitt liv som offer for mobbing.jeg kom i lokalavisen med min historie...i 8ende var jeg og hoved personen i ett teaterstykke som skolen arrangerte,handelt om mobbing det og så passet meg bra.
det var stort og være med som hovedperson i ett teaterstykke.alle sa jeg var flink og det var bra,je right,men takket for det.
nå er jeg forlovet og har venner over hele norge.har bedre selvtillit og er alltid bli og glad.jeg har mange drømmer men bare venter på og kunne få dem ut i livet.dette var litt om hvem jeg er....
Jeg ble født i tromsø,opprinnerlig fra Alta,men har fløtta masse masse i min barndom flere steder i Alta,lakselv,magerøya,måsøy,vesterålen,kværfjord,harstad og tromsø,mo i rana og kongvik,nå bor jeg i skien i telemark.
Jeg hadde vel en helt ok og normal barndom før jeg begynnte på skole.men jeg husker ikke så mye av den tiden....hadde en fin skoletid fra 1 til 3 klasse,men ble litt ertet av de eldre gutta når man ventet på skolebussen til skolen,men brydde meg ikke for jeg hadde søskenbarnet mitt som støttet meg.
da jeg begynnte i 4 klasse begynnte elever på skolen og plage meg,snakke stygt om meg bak min rygg,stengte meg ute og jeg følte meg mer eller mindre ensom på skolen og i klassen.jeg ble kalt stygge ting som kvisetryne pizzatryne og freak siden jeg ikke hadde samme kles stil som de andre.jeg har aldri brukt merkeklær og hadde pottesveis eller piggsveis,det var fy fy selv om på den tiden var det litt vanlig.
jeg ble slått,sparket og spyttet på,spent ben på og så mye mer.husker ikke,gidder ikke gå inn på det.det varte i samme rettning helt frem til jeg byttet skole...da ble det litt bedre...mye bedre,men så byttet jeg skole igjen på grunn av flytting.så ble det værre,mer mobbing samme stygge ting ble sakt til meg,fikk noen venner som var eldre enn meg og for og bli med i guttegjengen begynnte jeg og skulke på grunn av mobbingen,sjal på butikker da røyk.jeg skulket så mye at ofte hadde læreren min visit hjemme hos oss men ville ikke på skolen av mobbingens grunn.
på ungomskolen ble jeg så mye mobbet at jeg skulket så mye at i 7endeklasse var jeg mer borte enn på skolen,kanskje 1 mnd til sammen var jeg på skolen.det gikk utover fritiden min,var aldri ute med venner,venner hadde jeg ikke å gadd ikke få noen heller,var jo stygg kvisette og fæl.hvem ville bli min venn liksom....?
i 8ende var jeg mer på skolen men fra året før og ut i 8ende forsøkte jeg og ta livet mitt 16 ganger...det gikk på og svelge pillere jeg hadde fått,henge meg hadde skrevet ett selvmordsbrev til mine foreldre og søsken,men det var ingen som fant det,men dø skulle jeg.16 ganger hadde jeg tauet rundt halsen men jeg fikk meg aldri til og fullføre selvmordet.takk gud for det.tenkte på dem som hadde vært igjen...kunne ikke gjøre det mot dem.mamma fant en gang i 8 klasse da hun vasket på rommet mitt ett brev jeg hadde skrevet til læreren min som jeg ikke hadde levert,da var mobbingen ille,skulket og læreren min hadde ofte,veldig ofte visit hjemme hos oss...han fikk det brevet hos moren min og innkaldte til møte mellom han,mamma og meg...og ett eget møte mellom lærer og de som mobbet meg,men egentlig skulle alle ungdom i kommunen vært inne på møte for det gjaldt alle,men de værste ble tatt inn til møte med lærer og deres foreldre,så avtok mobbingen.
de ba aldri om unskyldning til meg,men vet de ville ha gjort det....jeg har aldri tilgitt dem,men dem vet jeg ville ha gjort det.da ungdomsskolen var over gikk jeg 9ende på nytt forde jeg hadde skulket så mye i 7ende.men det gjorde ikke noe for meg,jeg trengte det,fikk venner mange venner.så etter at jeg følte meg såpass sterk tok jeg intiativet til og dra rundt på skoler i alta og snakke ut om mitt liv som mobbeoffer,det gjorde jeg i 3 år...på barne og ungdomsskoler...en skole ble totalt mobbefri etter at jeg hadde vært der og hadd foredrag om mitt liv som offer for mobbing.jeg kom i lokalavisen med min historie...i 8ende var jeg og hoved personen i ett teaterstykke som skolen arrangerte,handelt om mobbing det og så passet meg bra.
det var stort og være med som hovedperson i ett teaterstykke.alle sa jeg var flink og det var bra,je right,men takket for det.
nå er jeg forlovet og har venner over hele norge.har bedre selvtillit og er alltid bli og glad.jeg har mange drømmer men bare venter på og kunne få dem ut i livet.dette var litt om hvem jeg er....
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar